Når du stabler verktøy, står det stabilt, tar minimal plass, og det er enkelt å fjerne og legge til, alt etter oppgaven.

Flere store produsenter, for eksempel Bosch, har utviklet stablekasser til det elektriske verktøyet sitt. Det gjør det enkelt både å frakte og oppbevare.

For en håndverker som kjører rundt med verktøy i bilen, er det smart at verktøyet tar liten plass og står stabilt.

Men det er også kjekt for “amatør”-håndverkere å ha kontroll på verktøyet, og enkelt kunne sette sammen en verktøykasse med kun det du har bruk for.

Med en verktøykasse i moduler har du muligheten til å sortere verktøy og deler i forskjellige kasser, der alt i én kasse passer til en bestemt type arbeid. Dermed kan du klikke kassene av og på etter behov og bare ta med deg det du trenger.

LES OGSÅ: Se de forskjellige typene verktøykasser

Last ned veiledningen og bygg din egen verktøykasse i moduler

I denne gjør det selv-veiledningen viser vi hvordan du bygger verktøykassen, som består av tre kasser i alt, der alle har forskjellig høyde.

Vi viser hvordan du:

• sager spor til bunn og romdelere
• sager ut delene av kryssfinér
• limer sammen delene
• lager forsterkning på hjørnene
• bygger en mal til hjørnene
• monterer beslag og lager et håndtak

Spørsmål:

Jeg skal sette opp en ny postkasse. Hvordan setter jeg fast en gjengestang i et underlag av betong?

Svar:

Du borer et hull og fyller det med en forankringsmørtel. Det er en spesiell tokomponent mørtel i sprøytepatron, som du kjenner fra fugemasser.

Sprøyt massen ned i hullet, etter at du har forsikret deg om at alt borestøvet er fjernet fra hullet. Press gjengestangen forsiktig ned i mørtelen, slik at den ikke presser opp for mye masse.

Mørtelen herder raskt, så du har kun cirka 30 minutter å jobbe på.

Mørtel på tube

Prisen for en tube forankringsmørtel er cirka 100 kroner. Mørtelen kan også brukes i lettbetong og massiv stein.

LES OGSÅ: Velg riktig mørtel

“Jeg har masser av gaffatape – den limer veldig godt, så den fungerer vel også på dampsperrer?”

Ja, kanskje. Men den er ikke laget for å tape dampsperre, derfor er den heller ikke testet for dette. Dermed risikerer du at tapen slipper taket i dampsperrefolien, og da er konsekvensene plutselig alvorlige: Du risikerer at varm, fuktig inneluft trenger inn i isolasjonen, møter kulde og kondenserer, slik at du kan få muggsopp og mulig råte i konstruksjonen. Bruk derfor dampsperretape!

Dampsperretape gir deg garanti

Et nesten like viktig poeng er at HVIS tapen slipper taket, og du får følgeskader i huset, så vil forsikringsselskapet kunne kreve at produsentens anvisninger for dampsperren er fulgt.

Produsentene av dampsperre er også de som lager dampsperretapen, og de garanterer at hvis du bruker deres dampsperrefolie og deres dampsperretape sammen, så holder det. Men bruker du en annen type tape, så er det på egen risiko. Da risikerer du å måtte vinke farvel til en eventuell forsikringssum.

LES OGSÅ: Dampsperre for dummies

Dampsperretapen skal brukes riktig

Selv om du bruker riktig dampsperretape, er du ikke sikret. Du skal også følge de øvrige anvisningene fra produsenten. Det betyr for eksempel at dampsperretapen skal brukes på en bestemt måte. Lar du to lengder dampsperrefolie overlappe for å tape dem sammen til en bredere lengde som kan dekke hele veggen eller taket, skal sammenføyningen være over et fast underlag. Du skal altså ikke teipe sammen lengdene over myk isolasjon. Det skal skje på et spikerslag, en sperre eller et annet fast underlag, slik at du kan trykke dampsperretapen godt fast.

Det finnes flere typer dampsperretape

Den mest vanlige typen dampsperretape er laget til rette sammenføyninger av dampsperrefolie, eller til å tape fast folien til vegger og gulv. Men det finnes også mer fleksible utgaver, som er praktiske hvis du skal tette rundt en gjennomføring, for eksempel et ventilasjonsrør. Men igjen bør dampsperretapen være av samme fabrikat som folien.

Reglene gjelder også lim

Én ting er dampsperretape, men skal du lime fast dampsperrefolie til en vegg, for eksempel fordi du legger dampsperre i et tak og lar den rekke et stykke ned på veggen slik at den henger sammen med veggens dampsperre, kan det være praktisk å bruke lim fremfor tape.

Men også her skal du følge reglene om produsentenes anvisninger. I praksis vil det si at du skal bruke et folielim. Det er nemlig testet til formålet.

"Jeg har et veldig bra monteringslim, som jeg bruker til alt. Det er utrolig sterkt, så det fungerer vel også her?"

Ja, kanskje. Men det kan like gjerne hende at det slipper tak i dampsperrefolien etter noen måneder eller år. Dermed har du også her risikoen for sopp og råte.

Når vi snakker om gipsskruer, kan vi grovt sett dele dem i to kategorier:

• En gipsskrue som brukes når du bygger en gipsvegg eller et gipstak. Disse skruene til gipsplater kalles også gipsplateskruer, og skruene har til formål å holde gipsplatene fast mot underlaget – som regel et skjelett av tre eller stål.

• En gipsskrue som brukes når forskjellige emner skal monteres i/på gipsplatene – for eksempel ved opphenging av bilder eller lamper.

Gipsskruer – når du bygger med vanlige gipsplater

Når du bygger med vanlige gipsplater, skal hodet til gipsskruen undersenkes i platen, slik at du etterpå enkelt kan sparkle deg til en helt plan gipsvegg. Samtidig skal ikke gipsskruen ødelegge pappen som holder sammen platen. Skjer det, mister gipsskruen nemlig taket i platen, slik at den ikke lenger kan holdes fast mot underlaget.

LES OGSÅ: Slik sparkler du gipsplater

Gipsskruens oppbygging:

• Gipsskruens hode - er ofte trompetformet, slik at det enkelt kan undersenkes i platen uten å ødelegge pappen. Gipsskruens gjenger - skal ikke holde i platen men er i stedet tilpasset underlaget som gipsplaten skal skrus fast til. Til stål er det behov for fine gjenger, mens skruer til tre skal ha grovere gjenger.

• Gipsskruens lengde - bestemmes av om den skal gjennom én eller to gipsplater, samt om den skal gripe i tre eller stål. I stål skal gipsskruen bare gjennom profilen for å få godt tak. I tre skal skruen skrus inn et stykke, for at skruen skal få et skikkelig grep.

Gipsskruer – når du bygger med spesialgips

Spesialgips, for eksempel fibergips, er vesentlig hardere enn en vanlig gipsplate. Derfor skal du også bruke andre gipsskruer. Gipsskruene til den harde gipsen har typisk et mindre hode, som er lettere å undersenke i platen. I tillegg har gipsskruen ofte motsatte gjenger (freseriller) rett under hodet. Det letter undersenkingen og sikrer at gipsplaten presses mot underlaget, slik at platen ikke sprekker når gipsskruen skrus inn. Når det gjelder gipsskruens lengde, brukes de samme reglene som for vanlige gipsskruer.

Slik skrur du gipsskruen i riktig dybde

Når du monterer gipsplater er det viktig at skruene monteres i riktig dybde. Det gjøres enklest med en spesiell skrumaskin for gipsskruer. En billigere løsning er en spesialbits, som passer i en vanlig skrumaskin. I videoen kan du se de to metodene.

Slik fjerner du gipsskruen

Når du bygger en gipsvegg, er det viktig at gipsskruen treffer skjelettet bak gipsplaten. Gjør den ikke det, skal skruen skrus ut igjen. I denne videoen kan du se hvordan det gjøres.

Gipsskruer til opphenging

Mens gipsskruer til montering av gipsplater skal gripe i noe bak platen, skal gipsskruer til opphenging uten bruk av plugger gripe i selve platen. Det krever veldig grove gjenger. Bæreevnen er likevel begrenset, fordi kjernen til gipsplaten er relativt porøs. Skal du henge opp tunge emner på en gipsvegg, anbefaler vi derfor at du bruker en gipsplugg eller et gipsanker, som på den ene eller andre måten danner et hold på baksiden av gipsplaten.

LES OGSÅ: Slik bygger du din egen gipsplateheis

Gips er et naturlig mineral, også kalt kalsiumsulfat, og finnes i det meste av verden. Gipsen som brukes i byggeindustrien, og dermed i gipsplater, er såkalt brent gips som er blitt oppvarmet til 120-180 grader.

Hva er en gipsplate?

Det finnes flere typer gipsplater, men de fleste forbinder nok en gipsplate med den grå standardplaten, som blir brukt til kledning i både tak og vegger, for eksempel ved bygging av en skillevegg.

De fleste gipsplater til gjør det selv-bruk er 12,5 x 1200 x 2400 mm, og består av en hard kjerne av gips kledd med papir på begge sider. Gipsplater er også utstyrt med en såkalt sparkelkant, noe som vil si at platene er en anelse tynnere på langsidene.

LES OGSÅ: Bli ekspert på gipsplater på 5 minutter

Hvordan jobber du med gips?

Det er forholdsvis enkelt å jobbe med gips. Har du en blyant, en hobbykniv, en skrumaskin og en eske gipsskruer, er du allerede godt i gang. Når du skal tilpasse en gipsplate, merker du opp med en blyant på forsiden (den lysegrå siden), før du skjærer gjennom pappen i streken med en hobbykniv.

For å få et rett snitt, kan du med fordel skjære langs en rettholt, et langt vater eller et rett bord. Når du har skåret, kan du knekke av den overskytende delen av gipsplaten og skjære den helt løs med en hobbykniv.

De viktige gipsskruene

Uansett om du skal montere gips på et skjelett av trelekter eller stålprofiler, er det avgjørende at du bruker gipsskruer som er beregnet til formålet. Gipsskruer har den fordelen at de er laget for ikke å skade papiret på gipsplaten når de monteres.

Gipsskruer skal sitte 1-2 mm under overflaten på gipsplaten. Skrur du dem for langt inn, risikerer du nemlig å skru gjennom papiret på platen – og da mister skruen holdet i platen. Derfor er en bits til gipsskruer smart. Den spesielle bitsen har nemlig en krage som gjør at du ikke kan skru skruen for langt inn, men kun akkurat et par mm inn i gipsplaten, slik at du akkurat kan sparkle over skruehodet senere.

Gipsplater er store å håndtere alene – særlig hvis du skal lage en gipshimling. Derfor er en såkalt gipsheis gull verdt. Når du har skrudd fast gipsplatene, skal de sparkles og enten males eller tapetseres. Husk å legge sparkelpapir i overgangene mellom gipsplatene når du sparkler.

LES OGSÅ: Slik sparkler du gipsplater

Hva mer kan man bruke gips til?

I tillegg til den tradisjonelle bruken av gips som kledning til vegger, tak og skillevegger, kan gips også brukes til andre ting. For eksempel til stukkatur eller som hobbygips til støping av figurer, lysestaker eller andre ting.

Lekter er en av de mest vanlige trematerialene, og brukes til mange byggeprosjekter – både ute og inne. Derfor finnes lekter også i både trykkimpregnerte og ubehandlede versjoner, i både gran og furu.

Trykkimpregnerte lekter brukes til utendørs prosjekter og skal aldri brukes innendørs. Innendørs skal du kun bruke ubehandlede lekter.

LES OGSÅ: Trykkimpregnert tre - bra eller ikke?

Lekter – dimensjoner

Overgangen mellom det som byggvarehusene omtaler som lekter og rekker er flytende, og mange bruker begrepet lekter om begge deler, selv om lektene egentlig er tynnere enn rekker. Lekter er gjerne opptil 36 mm tykke, mens rekker er opptil 73 mm tykke – men her bruker vi altså betegnelsen lekter om begge deler.

Lekter som materialer har en mellomstørrelse, som gjør dem anvendelig til mange typer prosjekter. For eksempel til reisverk i en vegg, lekter på et tak og tverrstivere til et gjerde eller et rekkverk.

Størrelsene spenner gjerne fra 11 mm × 23 mm, til 75 mm × 75 mm

Lekter til takstein

Når du legger takstein på et tak, skal du bruke to forskjellige typer lekter. Den ene typen er de såkalte sløyfene, som legges i takets fallretning. Disse skaper lufting under taksteinene, og tykkelsen på dem varierer med fallet på taket. Typiske tykkelser er fra 23 til 36 mm.

Som bæring til taksteinene legges såkalte taklekter på tvers av takets fallretning. Dimensjoneringen på disse avhenger av spennvidden på dem, og størrelsene som brukes er for eksempel 30 x48 mm, 30 x 73 mm og 36 x 73 mm. Sjekk alltid kravene til taket ditt og taksteinene du bruker.

Lekter til en skillevegg

Lekter til en skillevegg tilpasses gjerne til isolasjonen som legges inn i veggen. Bygger du en enkel skillevegg hjemme, er det ikke noe krav om at den skal isoleres, men ved å gjøre det bremser du støy mellom rommene, og et eventuelt branntilløp hemmes ekstra.

Vanlige dimensjoner på lekter til en skillevegg er derfor 36 x 73 mm, som passer til 75 mm tykk isolasjon.

LES OGSÅ: Slik bygger du en skillevegg

Spørsmål:

Jeg har flere ting jeg skal male med heldekkende trebeskyttelse. Må jeg da virkelig bruke penger på grunningsolje?

Svar:

Ja, det er vår klare anbefaling. Grunningsoljen trenger nemlig mye dypere inn i treet enn den heldekkende trebeskyttelsen.

Beskyttes ikke treet med den spesielle, soppdrepende grunningsoljen, risikerer du at treet blir angrepet av sopp og råte, og da må du begynne forfra.

Derfor er det en dårlig idé å hoppe over grunningsoljen. I tillegg til bedre beskyttelse, skaper oljen også en bedre vedheft for trebeskyttelsen.

Spørsmål:

Vi må bytte ut toalettet. Jeg vil gjerne ha en vegghengt modell, men vil veggen tåle den tunge vekten?

Svar:

Selv om det kalles et vegghengt toalett, så henger toalettet faktisk ikke på veggen. Det monteres i stedet på en ramme, som skjules bak en “kasse” i veggen. Den består typisk av våtromsplater, som settes rundt rammen.

Dermed er det ikke veggen som skal bære det tunge lasset, selv om toppen av rammen dog skal settes fast til veggen, slik at den blir stående.

LES OGSÅ: 3 grunner til å velge vegghengt toalett

For mange gjør det selv-ere er det en drøm å kunne innrede sitt eget verksted: å ha plass til å jobbe med lange planker og store plater, samtidig som du har full oversikt over og kontroll på verktøyet.

For de heldige kan drømmen oppfylles i en kjeller, en tidligere garasje eller et annet sted med god plass. Til de som ikke er så heldige, kan kanskje et hjørne i kjellerboden eller en utvidelse av uteboden fungere som verksted, med både oppbevaring av verktøy og utstyr og et solid arbeidsbord.

Uansett hvor verkstedet skal innredes, bør du begynne med å tenke over hvilke oppgaver du oftest utfører. På bakgrunn av det, kan du bestemme hvor stor plass som skal avsettes til arbeidsbord, hyller, verktøytavle mv., og du kan sørge for skikkelig belysning.

Når det gjelder oppbevaring, får du aldri plass nok – men du kan utnytte den plassen du har optimalt.

De 4 viktigste elementene

I denne gjør det selv-veiledningen kan du se hvordan du innreder et velfungerende verksted. Vi gjennomgår 4 helt sentrale elementer:

Innredning:
Når du innreder et verksted, skal du kunne ha oversikten over verktøyet.

Oppbevaring:
Oversikt og utnyttelse av plassen er stikkordene, når du skal finne plass til verktøy og materialer.

Lys:
Du skal kunne se hva du driver med i verkstedet. Derfor har du behov for flere typer lys.

Arbeidsbord:
Arbeidsbordet er det aller viktigste i verkstedet. Det kan lages på utallige måter.

Du får tips og triks til verkstedet i veiledningen du kan laste ned på denne siden.

Verktøytavlen lages av lister. To loddrette lister i hver side bestemmer lengden på tavlen. I tillegg plasserer vi totalt sju tverrgående lister mellom de to loddrette. Dermed kan vi montere verktøyholdere i seks rekker.

Verktøyholderne består av et stykke kryssfinér som settes mellom et frest spor og en frest fals i de tverrgående listene. På kryssfinéren skrus det fast treklosser som holdere, som får frest eller boret ut plass til verktøy.

Gipsplater er lette, enkle å jobbe med, og de gir en fin, glatt flate som kan sparkles eller tapetseres og males.

Men en vegg som bare er kledd med ett eller to lag gips, har noen ulemper: Den er verken skrufast eller overveldende sterk.

Du kan riktig nok skru opp selv tunge ting på en gipsvegg, men det krever spesialplugger, eller at du under oppbyggingen av veggen bygger inn forsterkende lekter.

LES OGSÅ: Dette skal du vite før du kjøper lekter!

Tre på baksiden gir styrke

Derfor er denne løsningen smart: I stedet for to lag gips, kan du bruke ett lag kryssfinér, OSB eller rupanel, med ett lag gips på utsiden.

Dermed kan du skru og spikre opp nesten hva som helst på veggen, uten at du trenger å tenke på spesialplugger. Du trenger heller ikke på forhånd å finne ut hvor flatskjermen skal henges opp, for veggen kan bære på hele veggflaten.

Under oppbyggingen vil du også oppdage at det er enklere å skru fast gipsplatene, fordi du ikke trenger å ta hensyn til hvor lektene i skjelettet på baksiden er plassert.

Før du setter i gang, skal du gjøre et par valg, både i forhold til skjelettet og treplaten.

Last ned gjør det selv-veiledningen

I denne gjør det selv-veiledningen kan du se hvordan du bygger en solid gipsvegg. Hvis du gjør deg flid med skjelettet, er ikke resten vanskelig. Bare mål opp nøyaktig.

I veiledningen får du en detaljert illustrasjon av hvordan veggen bygges opp, en komplett materialliste og vi viser hvordan du:

• bygger skjelettet i enten tre eller stål
• skrur på selve gipsplatene.

1. Spenn med én hånd

Det krever to hender å plassere og spenne en klassisk skrutvinge. En moderne spenntvinge kan du derimot spenne med én hånd, noe som er praktisk når du jobber alene. Står du for eksempel i en stige, kan du spenne sammen to emner med den ene hånden, mens du holder godt fast i konstruksjonen med den andre, slik at du ikke risikerer å miste balansen i stigen.

Pris: fra cirka 100 kroner.

2. Mål opp med begge hender fri

Du kommer langt med en tommestokk, et vater og en spiss blyant, men når du jobber alene gjør en krysslaser jobben enklere.

Uansett om du skal henge opp noe på veggen, legge fliser på badet eller montere en veggsvill til en ny terrasse, løser krysslaseren oppgaven mens du har begge hender ledig til å streke opp og bore med.

Det eneste du skal sørge for, er å plassere krysslaseren noenlunde plant i ønsket høyde.

Pris: fra cirka 400 kroner.

3. Bær platene med en platebærer

De fleste av oss vet hvor vanskelig det er å bære en plate på 122 x 244 cm alene. Selv hvis man er to kan det skape problemer. Det er nemlig ikke enkelt å holde en tung og lite hendig plate, uten at den glir ut av hendene.

Allierer du deg derimot med en platebærer, har du verken bruk for hjelp eller store muskler. Med et fast grep i håndtaket og en støttende hånd på platen, går jobben nemlig som smurt.

Platebæreren gir deg flere krefter og bedre balanse, fordi du slipper å bøye deg og ikke trenger å løfte så høyt.

Pris: fra cirka 100 kroner.

4. Hold gipsplaten svevende

Skal du sette opp én enkelt gipsplate i taket, kan du ofte klare deg med en hjemmelaget “T” av to lekter, som settes i spenn mellom gipsplaten og gulvet. Men skal du montere flere plater, lønner det seg virkelig å bruke en gipsheis.

Den fungerer ved at du legger gipsplaten på bærearmene og heiser den opp ved å dreie på rattet. Dermed har du begge hender ledig til å skru fast platen.

Pris: fra cirka 1500 kroner (leies for cirka 150 kr/døgn)

LES OGSÅ: Gipsheis for kun 250 kroner

5. Løft med foten

Noen lar gipsplaten stå på gulvet, mens andre foretrekker å sette den fast 10-15 mm over gulvet. Hører du til sistnevnte gruppe, er det her vippefoten kommer inn i bildet.

Ved å sette gipsplaten på vippefoten kan du heve platen ved å tråkke ned på foten. Vektstangprinsippet sørger med andre ord for at du med beskjeden kraft kan heve gipsplaten, slik at du enkelt, bekvemt og uten hjelp fra andre kan skru den fast.

Pris: fra cirka 200 kroner.

En betongtrapp utsettes for stor slitasje og kraftige temperatursvingningner. Er det først blitt en skade i trappen, er den ekstra sårbar. Det trenger ned vann, som fryser til is og sprenger av nye biter puss og betong. Derfor gjelder det å få reparert hullene, før de vokser seg enda større.

Det er viktig at alle løse biter fjernes, før du begynner å fylle hullene med ny betong. Du skal være oppmerksom på at ikke alle løse biter synes med det blotte øye. Men hvis du banker på trappen med en hammer, vil du kunne høre på lyden om betongen sitter skikkelig fast.

Hvis noen av hullene som skal repareres er små, kan det lønne seg å hakke av litt ekstra. Da får du nemlig fylt i mer betong, og jo tykkere laget av reparasjonsmørtel er, desto bedre holder reparasjonen senere.

Reparasjonsmørtel kan du kjøpe ferdig blandet i sekk, som du bare tilsetter vann – det er enkelt og greit.

LES OGSÅ: Velg riktig mørtel

Redd den slitte betongtrappen

I denne gjør det selv-veiledningen kan du se hvordan du fikser en slitt betongtrapp, slik at den holder i årevis. Alle kan henge med, men det er viktig at du er nøye med å fjerne all løs puss, slik at du bygger opp på helt fast bunn.

Vi viser hvordan du:

• fjerner den løse pussen
• klargjør til ny betong
• reparerer hullene og sliper etter
• maler trappen og gelenderet
• kler trappen med fliser

3 teknikker til en rå betongvegg

I denne gjør det selv veiledningen gjennomgår vi 3 spesielle sparklingsteknikker med henholdsvis en murerskje, en bred sparkel og vinylteip, som får det endelige resultatet til å se ut som betong. Vi viser hvordan du:

• klargjør veggen til gipspuss
• blander gipspuss
• pusser veggen
• maler og lakkerer veggen

God fornøyelse!

Det vanligste materialet å bruke når det skal støpes gulv som underlag til for eksempel fliser, er betong – med god grunn. Betong er nemlig både sterkt, billig og holdbart. Men det er også tungt, støvende og det bærer lyd gjennom konstruksjonen. I tillegg skal betong gjerne tørke opptil en måned.

Vi har derfor støpt et 10 m2 gulv med Thermodyn. Materialet i seg selv veier cirka en fjerdedel av betong, det støver minimalt og det er allerede tørt etter 12-24 timer. I tillegg bidrar det til å dempe trinnlyd med så mye som 18-32 Db. Vekten gjør også materialet til et opplagt alternativ til betong, hvis du for eksempel skal støpe gulv i andre etasje i et hus.

En annen stor fordel er at Thermodyn kan legges direkte på vannfast kryssfinér.

Slik støper du med Thermodyn

I denne gjør det selv-veiledningen kan du se hvordan du støper et gulv med Thermodyn. Alle kan legge gulv med det smarte materialet, men det er avgjørende å avsette riktig høyde og dekke grundig til.

Vi viser hvordan du:

• fordeler granulatet
• lukker overflaten med selvnivellerende gulvsparkelmasse

Hvordan brukes plastplater?

Plastplater er vanskelige å sage i. Blir de for varme, kan de smelte rundt bladet. Derfor gjelder det å velge riktig verktøy: en stikksag med et blad til PVC eller en vinkelsliper med metallskive.

Gjelder det trapesplater, lønner det seg i tillegg å sette fast platen (eller flere lag plater) med en tverrgående lekt, slik at den ikke kan bevege seg mens du sager.

Monteringssystemene varierer fra produsent til produsent når det gjelder plastplater av polykarbonat. De fleste har dog en eller annen form for klikksystem.

De billigere trapesplatene monteres likt uavhengig av produsent. Platene legges med overlapp (typisk to bølgetopper og én bølgedal), og platene skrus med selvskjærende skruer – alltid i en bølgetopp.

Dimensjoner

Målene på takplater av plast varierer en del fra produsent til produsent. Men som en tommelfingerregel kan du regne med at de fleste plater er enten 20 cm, 60 cm eller en drøy meter brede. Platene fås i lengder fra 2 til 7 meter – med enkelte unntak.

Gjennomsiktighet

PVC-platene fås i både en klar og en tonet variant. De klare slipper inn cirka 85 prosent lys, mens de tonede typisk slipper inn cirka 20 prosent mindre lys. Platene av polykarbonat fås også i flere varianter, for eksempel klare og opalhvite. De fleste av de klare slipper inn 55-75 prosent lys. De glasslignende variantene slipper inn helt opptil 90 prosent lys. De opalhvite platene slipper inn mellom 30 og 55 prosent.

Viktig om plastplater!

Et UV-filter, som beskytter mot de nedbrytende strålene fra solen, er avgjørende for platens levetid. Det finnes plater som er utstyrt med ekstra UV-filter på den ene siden. De er opplagte til tak som vender mot sør og dermed er i direkte sollys.

De billigste plastplatene av PVC er populære, og de kan være et godt valg til enkle uthus og andre steder der utseendet ikke er viktig. Vær likevel oppmerksom på at de er mindre motstandsdyktige mot trykk fra for eksempel snø, eller slag fra nedbør eller greiner som faller ned.

I den gratis gjør det selv-veiledningen under, kan du se hvordan du skjærer ut og monterer verktøyet til arbeidsbordet.

Vi har også lagt arbeidstegningene som blir omtalt i veiledningen tilgjengelige i linken under.

Spørsmål:

Skal jeg velge de brede platene på 120 cm, eller de smale på 90 cm? Hva er fordelen ved de brede?

Svar:

Fordelen ved de brede gipsplatene er at du skal montere færre av dem. Det blir mindre skruarbeid. Når du er ferdig med å skru, er det også mindre sparkling, fordi det er færre plater.

Men det er også en ulempe med de brede platene, og det er at de er litt vanskeligere å håndtere. Den ekstra bredden på 30 cm utgjør en bra forskjell. Hvis du jobber alene, er det derfor enklere å håndtere plater på 90 cm.

Normalt brukes det gipsplater med en lengde på 240 cm, men det finnes også plater i halv lengde.

Generelt anbefaler vi deg å kjøpe store plater, fordi det gir mindre arbeid.

LES OGSÅ: Bli ekspert på gipsplater på 5 minutter

Spørsmål:

Hvor dypt skal armeringen ligge?

Svar:

Ved utendørs støpearbeid, der betongen utsettes for både vind og nedbør, skal det være et betonglag på minst 5 cm over armeringen (som består av jernstenger eller armeringsnett). Betonglaget sikrer at armeringen blir tilstrekkelig dekket, slik at den ikke ruster opp inne i betongen, og gir rustgjennomslag til overflaten.

LES OGSÅ: Når skal jeg bruke armeringsnett?